Kulde-eksperten: 91752061

Luft/Vann Varmepumper

Daikin Altherma

Daikin Altherma er et godt alternativ for vannbåren varme, den er en veldig stabil pumpe og leverer det den skal. Den tar energi fra ute-luften og putter den i vann systemet. Den varmer også forbruks vannet opp til +55 grader. Den kan også kjøres som air kondition på sommers tid å varme forbruksvannet. Den leveres som 230 V og 400V i alle størrelser. Denne pumpen er fra 4,5 kw til 16 kw. Trykk HER for mere informasjon

Altherma HT

ht ute inne

Daikin har kommet med en høy temeratur varmepumpe ALTHERMA HT info finner du HER

Kontakt for nærmere informasjon eller pris tilbud.

Slik virker en varmepumpe:

Varme strømmer naturlig fra steder med høy temperatur til lav temperatur (eks. varm kaffekopp vil etter 30 minutter være kald). Ved hjelp av en varmepumpe kan vi få det motsatte til å skje: I en varmpumpe overføres varme fra kalde omgivelser til varme omgivelser. Når en væske fordamper (går fra væske til gass), må det tilføres energi, og når en gass kondenserer til væske, vil det avgis energi. Det er energien som avgis når en gass kondenserer, som utnyttes i en varmepumpe. En varmepumpe inneholder en væske/gass som lett lar seg fordampe og kondensere. Væsken kalles ofte et medium fordi den veksler mellom å være væske og gass. Når væsken avgir energi ved kondensasjon, blir varmen utnyttet til oppvarming. Når gassen fordamper og trenger energi, utnyttes varmen i varmekilden. Væsken/gassen i en varmepumpe sirkulerer mellom varmekilden der den henter energi/varme og distribusjonssystemet der væsken avgir varme. For å få væsken til å fordampe og komprimere må det tilføres energi, og de fleste varmepumper drives av elektriske motorer. Vanligvis tilføres en del elektrisitet for to til fire deler varme som tas ut av en varmepumpe. Varmepumpen har en varmefaktor som tilsvarer hvor mange deler varme (i kWh) man får ut i forhold til hvor mange deler elektrisitet (i kWh) som tilføres. En varmepumpe har bedre varmefaktor desto høyere temperatur varmekilden har og jo lavere temperatur som avgis til varmesystemet.

Trykk og temperatur:

Tidligere brukte man ozonskadelige kuldemedier som KFK og HKFK. Hvis varmepumper lekker, vil dette skade ozonlaget. Derfor har man gått bort fra KFK og HKFK, og i dag benyttes HFK, i tillegg til naturlige medier. HFK er i dag mest brukt i varmepumper, så vel som i resten av kjølebransjen. HFK er halokarboner som består av hydrogen, fluor og karbon. Det er ikke en så stabil forbindelse som KFK og HKFK og har kortere levetid i atmosfæren. Siden HFK ikke inneholder klor, bryter det ikke ned ozonlaget. Ulempen er at HFK bidrar til drivhuseffekten, og de ulike HFK har et drivhuspotensiale i størrelsesorden noen tusen i forhold til CO2 som er referansenivået med 1. HFK er derfor fra 01.01.03 pålagt miljøavgift i forbindelse med Kyotoprotokollen. Miljøavgiften beløper seg til noen hundre kroner for en varmepumpe for et bolighus, og utgjør derfor ikke den store kostnaden i en privat varmepumpeinvestering. Ved bruk av luftvarmepumpe er det sjelden at det blir noen merkbar lokal miljøpåvirkning. (gkof.no)